Min gamle mor ytret â en gang pĂ„ 70-tallet â fĂžlgende visdomsord om davĂŠrende biskop Per LĂžnning: «Biskop LĂžnning vet alt; han vet til og med hvordan det er Ă„ vĂŠre gravid»; hvilket vel kan sies Ă„ vĂŠre et hĂžyst betimelig innspill datidens opphetede abortdebatt. Mye vann har rent i havet siden da, men det er fare for at det fortsatt er mange kvinner som er underkastet andres autoritet nĂ„r de foretar sine valg:
PĂ„ Dagsnytt 18 torsdag den 17. mars kunne vi hĂžre flere menn som visste mye om hvordan fĂžlelesmessige sider av graviditet arter seg: Klinikksjef BjĂžrn Busund fra Kvinneklinikken kunne slĂ„ fast, med tung autoritet, at vi hadde en abortlov som hadde tjent oss utmerket i snart 40 Ă„r, og at nĂ„vĂŠrende abortpolitikk fungerte pĂ„ en forbilledlig mĂ„te. TorbjĂžrn RĂže Isaksen kunne ogĂ„ bidra med Ă„ forsikre oss at kvinner som kom til lege gjennomgĂ„ende hadde reflekter mye over sitt valg; de hadde gjerne rĂ„dfĂžrt seg med sin partner(!) …
SvĂŠrt mange kvinner vil steile over en slik virkelighetsbeskrivelse. Har herrene Isaksen og Busund noen gang reflektert over hva som f.eks. kan ligge i Ă„ «rĂ„dfĂžre seg med sin partner»? Hvem sitter med oversikt over hvor mange kvinner som presses av sine partnere til Ă„ ta abort â eller tenĂ„ringer som presses av foreldre eller andre i sine omgivelser? Dagens abortdebatt, eller mangel pĂ„ sĂ„dan, underkommuniserer pĂ„ det groveste de problemene tusenvis av kvinner og unge piker stĂ„r overfor i det skjebnesvangre valget som en abortavgjĂžrelse faktisk er. Den offisielle diskurs er blitt et temmelig ensporet kjĂžr, der fĂžrst og fremst dominerende kvinner fra de meget omtalte snakkende klasser pĂ„ en autorativ mĂ„te slĂ„r fast hva det dreier seg om: «Kvinners rett». Det er skremmende hvor fĂ„ som tar opp kvinners rett til Ă„ velge noe annet enn abort. Det er farlig lettvint Ă„ pĂ„stĂ„ at alle foretar det valget pĂ„ fritt og selvstendig grunnlag, og at kvinner fĂžlger sine egne og ikke andres Ăžnsker. Dessverre hĂžrer jeg sjelden eller aldri feminister ta opp det «omvendte» abortproblemet, nemlig at det er alle andre enn kvinnen selv som tar avgjĂžrelsen. En gravid kvinne i en usikker situasjon er meget sĂ„rbar, og sĂŠrlig unge piker kan jo vĂŠre svĂŠrt lette Ă„ lede og pĂ„virke, spesielt av en kjĂŠreste, men ogsĂ„ av andre. At dette sĂ„ godt som aldri debatteres, tyder pĂ„, vil jeg bestemt hevde, at vi feier uhyggelig mye grums under teppet: Det passer ikke inn i det offisielle paradigmet at vi tvinger kvinner og unge piker til valg, livsviktige valg, som ikke er deres egne. Kvinneekspertene Busund og Isaksen kunne slĂ„ fast at «vi har lite forskning om psykiske senvirkninger av abort». Ja, det er pussig, det. Det er pĂ„fallende lite interesse for noe sĂ„ kontroversielt.
Det er pĂ„ hĂžy tid â ja, pĂ„ overtid â at noen tar definisjonsmakten fra de autorative damer og herrer som hittil har hatt monopol pĂ„ sannheten. Sannsynligvis har vi lysĂ„r igjen til kvinner foretar frie valg pĂ„ egne premisser. Fortielsene og undertrykkelsen knuger oss kanskje like mye nĂ„ som i tidligere Ă„rhundrer.
Kristin
March 19, 2016 — 8:25 pm
Godt tenkt og godt skrevet