INTERNT MAKTOPPGJØR HOS BLÅRUSSEN?
Ansettelser i Telenor er blitt et hett tema; vi har fått det servert til frokost, lunch og middag dag tri heile dagar til ende nå; det er hektisk hovedoppslag i NRK i hver nyhetssending, og Dagsnytt 18 formelig skummer, så dette må være viktig!
Siste sending man fikk med seg, kunne melde at det nå var et dokumentert faktum at kvinnemangelen i Telenors sjefsstoler var registrert i regjeringen som bekymringsfull siden 2004 – eller var det 02?
Man prøver å granske seg selv og røkje etter hva det skyldes at man som den noenlunde typiske representant for gammelfeministene – de klassiske rødstrømpene – man vel er, ikke makter å føle den foreskrevne opprørthet? Vi klarer visst ikke helt å etablere de etterspurte (?) solidaritetsbånd til NHH- bertenes karrierekamp (er det fordi vi er «misunnelige»?) – får oss ikke til å se dette som viktig for norske hotellværelsepiker eller afrikanske kaffedyrkersker. Bevares, bevares, også den rike verdens mest privilegerte kvinner har også krav på vår søsterlige støtte. Men skikkelig emosjonelt og ideologisk engasjement får vi oss, tross et par iherdige forsøk, til å piske opp. Også det velbrukte argumentet om «signaleffekten» begynner vel bli litt slitt nå?
Av en eller annen grunn murrer det en gretten, liten stemme nede i halvbevisstheten: Dette ligner jo fælt på en velorganisert mediekampanje; det er faktisk så mans synes det lukter First House lang vei, eller hva? Et internt mafiaoppgjør mellom Gutteklubben Grei og Jentegjengen Jeg? Det melder seg noen flash-backs til en gang på 90-tallet da vi fikk en runde med «kvinneaksjon» for lavere avgifter på importerte bruktbiler; det skulle visstnok være en kvinnekampsak, fordi – het det – mammabilen, bil nr. to i familien, normalt var en gammel bruktbil, så det handlet jo om «sikkerhet for kvinner og barn», etc. etc.
Dette rullet og gikk en stund – med full støtte fra alle progressive og kvinnevenlige krefter i partipolitikken, – og fra NRK, selvsagt, helt til en våken journalist fikk snusen i at kampanjen var opprettet og betalt av bruktbilimportører.
Personlig er man siden kanskje blitt en smule skeptisk når NRK stiller som mikrofonstativ for «kvinnekampanjer»… Kunne det være andre slags kraftlinjer og fronter her, som noen kunne tenke seg å tåkelegge litt? F.eks. merker man seg at Sigve Brekke tydeligvis er Arbeiderpartiets mann, med klassisk partibok av gammelt merke. Tilsettingen av Aaser i sin tid var også en «AP-greie» (uten at vi mistenker ham for noe medlemskap der!); det var Trond Giske som næringsminister som fikk ham inn. «Folkevalgt kontroll» kalles det …
Ikke vet vi hvordan frontene mellom borgerlige og sosialdemokratiske «nettverk» fortoner seg innad i Telenor, men man gjør seg jo sine tanker? Det har vært påfallende stille fra Giske i denne saken – (nå går´n på gummisåler …)
Den velkjente, ugne følelsen har meldt seg stadig oftere i det siste: Jeg tror noen prøver å narre oss, jeg …
