HU SOM REI PÅ ET ESIL

Desember 2012:
Det nærmer seg høysesong for erindringer, samtaler om jul i gamle dager og det som verre er … Blant mine etter hvert utallige mimreminner i så måte står det nok i disse tider en særlig glans rundt den om eleven som skrev om jula i vår tid – som jo var blitt så hektisk og kommersiell; det handlet bare om penger og materielle ting nå for tiden. Før, da var jul en tid da mennesker kom sammen og tok vare på hverandre, da. Hun husket jula da hun var fem år; det var varme og lys og medmenneskelighet den gangen. De virkelige verdiene. Men nå for tiden ! Og jeg satt der med rødpennen frakoplet og regnet ut at det måtte være jula 1995 hun memorerte …
En brukbar illustrasjon til fenomenet Tidens Relativitet?
Men til dagens tema, når vi nå skriver den første dag i desember: Det var på Nesodden – sent på nittitallet en gang, like oppunder jul, at det under en samtale i klassen gikk opp for meg at det store flertallet av de håpefulle ikke var fortrolige med innholdet i juleevangeliet! Riktignok trodde jeg at jeg hadde sett og hørt det meste, og at jeg var forbi det stadiet da noe kunne sjokkere meg lenger. Men jeg fikk unektelig noe hakeslepp: «Jamen, jamen, dere har da hatt om dette på barneskolen? Og dere kan da ikke ha vokst opp i Norge og ha unngått å se julekrybber og julespill, hørt julefortellingene?» Total avvsining: «Nei. Vi har hatt livssyn, vi. Vi ska’kke ha om sånt.» (!) Jeg unnlot av taktiskse hensyn å påpeke at alternativ livssynsundervisning blant annet gikk ut på å orientere om hovedtrekkene i de store verdensreligionene og andre trussamfunn. Men fremholdt: «Men dere må da en eller annen gang i oppveksten ha fått med dere fortellingen om Betlehemsstjernen og barnet i krybben og de tre vise menn?» Da så jeg et svakt lys som langsomt tentes langt bak pupillene på en av jentene: «Har’n vært på teve? Var’e den om hu som rei på et esil?»
Og med dette gripende, lille øyeblikksbilde fra norsk post-postmoderne virkelighet ville jeg altså gjerne få ønske dere alle en velsignet adventstid … May The Force be with you! 