DRESDEN Det nye, blomstrende, glitrende Dresden er nok et paradeeksempel, et utstillingsvindu for Kapitalisme Med et Menneskelig Ansikt. SĂŠrlig for oss som har sett det gamle Dresden, ruinhaugene, de forlatte herskapsvillaene med forvridde bjĂžrketrĂŠr voksende ut av mosegrodde tak og tomme vinduer, de nedsotede, brannskadde praktbyggene, er dagens skinnende byperle et syn som fĂ„r gledestĂ„rene til Ă„ trille. Vi besĂžkte Dresden like etter Murens fall, vandret i spĂžkelsesbyen, grĂ„t over skrothaugen som en gang hadde vĂŠrt den praktfulle Frauenkirche, grĂžsset over de stygge DDR-blokkene. Og med jevne mellomrom har vi de siste tjue Ă„ra vendt tilbake; med jubel har vi fulgt Forvandlingen, beundret den pietetsfulle og faglig imponerende restaureringen, den gigantiske og nitide gjenoppbyggingen, et Ăžkonomisk og teknisk lĂžft hinsides det vi trodde var mulig. Vi har sett mange historiske byer, men neppe noen sĂ„ vakre som Dresden. Det vestmaktenes terror destruerte 13. februar 1945, har EU langt pĂ„ vei gjort syndebot for nĂ„. I alle fall arkitektonisk. I Tyskland er jo det meste strĂžkent. Men i Dresden er det Blenda-strĂžkent. Her kan man snakke om produktivkreftens nivĂ„ – det ypperste som kan leveres fra alle verdens hjĂžrner, er representert her. De smakfulle nye femstjerners hotellene, Hilton, Swiss Hotel, Kempinski, er holdt i en dempet, nygammel stil som ikke bryter med barokkperlene; bygninger og interiĂžr er samvittighetsfullt korrekte historiske kopier, men skinnende moderne. Alt er sĂ„ rent, smilende, sĂ„ politisk korrekt. Og sĂ„ blomsterprydet, grĂžnt og miljĂžvennlig, selvsagt. I de pene, smakfullt innredede gĂ„gatene blir du stanset av veloppdragne og sympatiske unge mennesker som vil ha din underskrift pĂ„ opprop mot medisinske forsĂžk pĂ„ dyr og you-name-it. Ekspeditrisene kvitrer: “Kann ich noch etwas Gutes fur Sie tun?; serveringsdamene jubler: “Ja, ich komme!” ved det minste vink. Tro meg, DET er litt av en overgang for oss som faktisk har opplevd DDR og hele den gamle Ăžstblokken! Kort sagt – et markedsĂžkonomisk eventyrland.

Derfor mĂ„tte vi gni oss i Ăžynene da han plutselig materialiserte seg i passasjen utenfor en av de glossy shoppingmallene: RĂžd fane med sigd og hammer, Che-Guevara-lue med femtagget stjerne, behĂžrig hvitt skjegg. En behagelig og velartikulert mann i 50-Ă„rene, med kultivert stemme og et forfinet vesen Han solgte cd’er med politiske arbeidersanger fra “det gamle regime.” Gammelkommunistene hadde fĂ„tt ny vind i seglene nĂ„, hevdet han, takket vĂŠre den Ăžkonomiske krisa. Forrige uke hadde “de” sendt en TV-film om Walter Ulbricht. Men hetsen var sĂ„ kraftig at den slo tilbake, kunne han fortelle; folk reagerte negativt pĂ„ propagandaen. NĂ„ prĂžvde “de” Ă„ avlede oppmerksomheten fra Europas Ăžkonomiske misĂšre. Vi sĂ„ det som lite formĂ„lstjenlig Ă„ diskutere Ulbricht-regimet med en Ă„penbart glĂždende gammelkommunist. Og da jeg i stedet sa at ja, det fikk i alle fall Marx rett i, at krisene i kapitalismen vender tilbake med usvikelig sikkerhet, grep han begge hendene mine: “Kom, jeg har noe til Dem!”, trakk meg med bort til avisstanden sin, trykket et eksemplar av “Junge Welt, Tageszeitung” i hĂ„nden min, som han trykket varmt enda en gang. Ytterligere noen trykksaker, med opprop og nettadresser, og vi skiltes under utveksling av oppriktige lykkĂžnskinger
 Vi innhentet tillatelse til Ă„ fotografere ham og hans unge lĂŠrling, lovet Ă„ skrive om ham pĂ„ bloggen. Hvilket altsĂ„ herved er innfridd 


KjĂŠre kamerat: Jeg deler din sorg over at historiens fĂžrste forsĂžk pĂ„ Ă„ opprette en arbeiderstat skulle mislykkes sĂ„ tragisk. Og kanskje kommer et nytt forsĂžk? Hvilket utfall det eventuelt fĂ„r, er nok ogsĂ„ mer enn uvisst. Men ett er vi enige om; du, jeg og gamle Ka’l: Krisene i kapitalismen kommer vi til Ă„ fĂ„ se flere av
 Og kanskje har vi allerede noen tegn? Kanskje er Dresden allerede blitt litt mattere i lakken nĂ„ enn sist? 
 Uansett – kamerat, vi beundrer din utholdenhet, din trass. Og din tro


P.S.: Og lengre nede i gata ble vĂ„r oppmerksomhet fanget av balalaikamusikk og vemodig vakre russiske toner: Tre karer i gamle sovjetuniformer og kosakkluer hĂ„vet inn euromynter fra velvillige og smilende forbipasserende, der de hadde tatt oppstilling midt i shoppingmylderet. Og lot nostalgiske ossie-toner innhylle folkemassene 