Dagbladet bringer i dag , 9. juni 2011, en reportasje fra Mysore i India om en vill elefant som gikk amok, løp inn i en by og angrep mennesker. De umiddelbare kommentarene fra Dagbladets lesere var, ikke overraskende, av følgende natur: ”Heia elefanten”; ”Hevnen er søt” … og lignende. Tror jeg forstår de underliggende premissene: Her-har-de slemme-menneskene-undertrykt-elefantene- i –årevis-og-nå slår-de-tilbake-og-tar-hevn”. En slags dyrenes- frigjøringsfront –filosofi. Undertegnede logget seg inn på debattsiden og påpekte det som faktisk sto i teksten: Dette dreier seg faktisk om en vill elefant, ikke et stakkars lastedyr, som vel er det første bildet mange av oss får opp når vi hører stikkordene ”elefant” og ”India”. Men det finnes faktisk noen stammer med ville elefanter i India, de forefinnes stort sett i nasjonalparkene hvor de lever et etter de fleste kjente kriterier herlig og fritt liv og omfattes med dyp ærefrykt. Uansett, nå hadde altså, av en eller annen ukjent grunn, denne ene fått mentale problemer , løpt av sted og herjet vilt rundt seg. Kanskje var det en hannelefant som var blitt detronisert fra lederplassen av en yngre og sterkere konkurrent, hva vet vel vi
Men reaksjonene fra dagbladleserne er særdeles illustrerende. Den typiske vestlige. liberale middelklasses forestillingsverden er forutsigbar og stereotyp. Mange lesere vil her gjenkjenne ”Stuff white people like” (se stuffwhitepeoplelike.com), et afro-amerikansk skråblikk på den hvite middelklassens verdier: Den hvite mann liker hvaler, økologisk mat, world music (selv om han ikke kjenner igjen de mest profilerte world music-artistene når han hører dem), anorakker, fjellturer, Barack Obama,, dyrevern … ja, vi kan alle fullføre lista … Så vi vet jo at det er som å trykke på en knapp å si ”elefanter”. Det som er ekstra trist her, er jo at hva vi enn kan kritisere i det indiske samfunn, må vi jo innrømme at der de dokumenterer et høyere sivilisasjonsnivå enn de aller fleste andre, er nettopp i sin kjærlige behandling av dyr; det vet alle som har reist rundt i landet. I hinduenes forestillingsverden er det å være snill med dyr er noe av det viktigste i tilværelsen; det er avgjørende for deres karma og dermed videre gjenfødelser.. Så den ryggmarksrefleksen ”the white people” demonstrerer når de maner fram bildet av primitive landsbyboere som mishandler elefanter eller andre skapninger, er så misforstått , ureflektert og fordomsfull som overhodet mulig. Selv om dette faktisk hadde dreid seg om en tam elefant , er det lite sannsynlig at den skulle ha hatt mye å ta hevn for.
Men vi ser på reaksjonene hos leserne: Tommelen opp Og ”Liker” i mengdevis for ”white people” som heier på ”elefantenes hevn”. Å sette seg inn i saksforholdene ville bare virke forstyrrende.
Dagbladet:
http://www.dagbladet.no/2011/06/09/nyheter/elefantangrep/india/dyrenes_nyheter/16853781/
Georg
June 10, 2011 — 8:33 am
Ikke bare demonstrerer dette manglende kunnskaper og stereotype holdninger blant DB sine lesere, men også total mangel på medmenneskelighet og selvinnsikt.
wormers
June 16, 2011 — 12:33 pm
Tusen takk for oppmuntring!
Administrator
June 13, 2011 — 12:38 pm
Jeg oppdaget ikke dine skarpe kommentarer før idag, men har vel ubevisst lagt merke til de før i kommentarfeltene.
Idag fant jeg altså denne siden via en av dine kommentarer, tror jeg, og jeg må si jeg er imponert over en velartikulert kronikk med mange gode poeng! Komisk var det også med overskriften 🙂
Ha en fin dag!
wormers
June 16, 2011 — 12:33 pm
Takk for oppmuntrende kommentar!